Tilbake til PPU hovedsiden.

Her er oppgaven som skal gjøres.

Praksis fortelling

Arbeidskrav 3

Del 1.
Skriv en praksishistorie basert på et case eller problemstilling.

Jeg hadde praksis i VG2 i IM på Elvebakken og i løpet av tiden der så gikk jeg jevnlig rundt og sjekket inn med elevene hvordan det gikk. En dag var det en noe svakere faglig elev som slet med noe han jobbet med. Han ville gjerne ha min hjelp. Jeg fortalt at jeg ikke visste men at jeg kunne finne ut sammen med han. Jeg satte med ned ved siden av han, foran en Imac og søkte på nett. Fant en video leksjon på Youtube og startet videoen. Vi gikk gjennom videoen sammen og jeg viste han hvordan han kunne få mest mulig ut av å bruke en video som læringsverktøy. Vi gikk sakte igjennom videoen og gradevis så fikk han gjort det han trengte. Eleven hadde også en oppgave to som lignet det vi akkurat hadde gjort så da kunne eleven selv følge videoen uten at jeg var tilstede.

Del 2. Praksis historien ble drøftet i virtuell gruppe den 13 februar.

Del 3.

Innholdsfortegnelse

1. Refleksjonsnotat
1.1 Innledning
1.2 Å bygge en relasjon steg for steg
1.3 «Sjekk inn»
1.4 Å føle seg trygg i klasserommet
1.5 Elev prosjekt arbeide
1.6 Oppsett av oppgaver
1.7 Å gi faglig støtte til elevene
1.8 En god følelse
1.9 Alle har mulighet til å lære

2. Litteraturliste

3. Vedlegg 1: Praksisfortelling NB! Denne legger jeg med som en egen fil.

1. Refleksjonsnotat.

1.1 Innledning

De spørsmål som ofte kommer opp for meg, er: hvordan kan jeg på best mulig måte støtte elevene slik at de føler seg tryggere i sine omgivelser og virkelig kan sette pris på fellesskapet som skolen tilbyr. Jeg reflekterer rundt hvordan jeg kan, faglig, bidra i å støtte deres læring. Jeg er klar over at fremgangsmåten må tilpasses den enkelte elev så vil jeg måtte prøve meg frem.

1.2 Å bygge en relasjon steg for steg

Jeg var praksis lærer i 5 uker på Elvebakken VGS i VG2 IM så har jeg gradevis funnet ut hvordan skolen kjører sitt læringstilbud til de elever som velger IM. Som andre videregående skoler jeg har undervist i så handler det mye om relasjonsbygging. «Læringsarbeid er noe dypt personlig, og vi vet at relasjonen mellom lærer og elev er viktig for læringsutbyttet. Jobber man systematisk med relasjonsbygging, vil sannsynligheten være stor for at man snakker med alle regelmessig.» (Moltubak, 2020, s. 270 & s. 283) Jeg har selv over tid fått bedre møter med elevene ved å bygge relasjon jeg har med dem.

1.3 «Sjekk inn»

En form for relasjonsbygging Elevebakken gjør på begynnelsen av dagen er en «sjekk inn». Elevene er samlet like ved de vanlige arbeidsplassene i et mer uformelt læringssted. Lærerne finner på et spørsmål som alle svarer på. F.eks hva gjorde du i helgen? Hvis du kunne være hovedpersonen i en TV serie eller film hvem ville det være? Det blir en runde i klasserommet hvor hver enkelt elev og lærer svarer på spørsmålet. På denne måten så får hver enkelt person også begynt dagen med å si noe som alle hører. Det å si noe i klassen blir ikke så farlig når en bare sier en setning eller to. Hver enkelt person føler seg hørt i det de deler i klassen. Av og til så sier også alle andre navnet til eleven eller læreren før delingen skjer. Det å høre at andre sier ens eget navn skaper også en dypere tilhørighet og en føler seg tatt i mot av resten av gruppen. «Motivasjon henger nøye sammen med aktivitet, læring og trivsel, og er en viktig betingelse for at elevene skal få et godt utbytte av opplæringen i skolen og føle seg anerkjent i det sosiale fellesskapet.» (Imsen, 2020, s. 303) Når en elev tar del i fellesskapet så blir det også enklere for dem å spørre om hjelp og også ta i mot hjelp fra andre elever og lærere.

1.4 Å føle seg trygg i klasserommet

Det er viktig å ha en del fysisk variasjon i bruk av klasserommet. Hvor visse aktiviteter skjer på en annen fysisk plass en selve jobben med oppgaver. Å samles i begynnelsen av dagen skaper en samhørighet i gruppen og en god basis for dagen som kommer. Lærere får også gitt beskjeder før elevene går hver til sitt og jobber med sine prosjekter. Dette handler mye om hvordan å utføre klasseledelse. «Klasseledelse – inneholder både organisasjonsledelse (dvs. prinsipper for å strukturere, kontrollere og initiere forhold i klasserommet osv) og ledelse av de menneskelige ressursene som er organisasjonen består av…» (Rønhovde, 2020, s. 155) Omsorg for hverandre er en viktig del i det å skape trygghet i et klasserom. Ved å føle seg trygge så er det også lettere å lære og å ta kontakt med andre når det er noe en ikke får til. «Enkelte forskere tar til orde for en mer omsorgsorientert pedagogikk som kan være et tilsvar til en terapeutisk tilnærming der livsmestring ikke utelukkende handler om prestasjoner i
fremtiden, men også om å skape øyeblikk av livsmestring her og nå i klasserommet.» (Hovdenak & Stray, 2015, sitert av Isaksen, Taraldsen, & Vestheim, 2023, s. 5)

1.5 Elev prosjekt arbeide

Når elevene er i gang med sine prosjekter så går lærere rundt og gir hjelp der det trengs. En kan spørre om hvordan det går, snakke fag og generelt få en forståelse om progresjonen i oppgaven. Det er også lett å kunne begynne å snakke om andre ting når en først er i kontakt med en elev.

Fokuset ligger mye på egenlæring lignende som er beskrivet i Vekstmodell pedagogiske modellen. «Eleven skal få utvikle seg ut fra sine iboende muligheter. Eleven kan sammenlignes med en blomst som må få næringstilskudd etter behov, men ellers vokse fritt.» (Hiim, H. & Hippe, E., 2022, s. 16) Elevene får oppgaver og så har de som oftest to valg måter å løse dette på. F.eks så kan det være en plakat eller lage film. Så har elevene en viss tid på seg til å løse oppgaven. Lærere blir formidlere av oppgavene og elevene er de som utfører oppgavene. Det står også i Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring «Opplæringen skal møte barn og unge på deres egne vilkår og samtidig føre dem inn i et grenseland der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner». (Regjeringen, 1996)

1.6 Oppsett av oppgaver

Elevene ved Elvebakken VGS IM får tydelige kriterier som basis for oppgaven. Hver oppgave begynner med et standard dokument de må skrive for å få en oversikt over prosjektet de skal gjøre. Dette gir refleksjon og en godt første skritt. I forskningsartiklen «Sammenhengen mellom læreratferd og elevers engasjement» så nevner Bjerga «Læringsstøtte handler om kvaliteten på instruksinteraksjoner mellom lærere og elever.» (Muijs mfl., 2014, sitert av Bjerga, 2018) Når elevene har en tydelig struktur å forholde seg til så skaper det også mindre stress i forhold til det de skal jobbe med. Dokumentet blir et springbrett hvor det også blir lettere å komme igang med oppgaven. Det blir også lettere for meg å støtte elevene i deres læring.

1.7 Å gi faglig støtte til elevene

Når elevene er igang med sine oppgaver og jeg går rundt så er jeg ikke alene med å hjelpe elevene. På Elvebakken IM så var vi tre praksis studenter og to lærere tilstede. Jeg opplevde at det kunne bli noe forstyrrende med å ha fem lærere som gikk rundt for å høre hvordan det gikk med å løse oppgavene. Flere elever ville ikke ha den forstyrrelsen og ga meg skeptiske blikk da jeg var i nærheten. Her er det fint å kunne ha noen innfallsvinkler til hvordan å kunne komme i prat med også de skeptiske elevene. En mulig form er å ha i tankene er underveis vurdering av prosjektet som blir jobbet med. Å kunne stille slike spørsmål som. «Begrunnelse for valgte løsninger, drøfting av aktuelle, alternative løsninger, vurdering av eget arbeid og vurdering av egen læring og eget læringsbehov.» (Haaland, 2021, s. 35) Det å stille konkrete spørsmål hjelper en elev til å tenke igjennom det de jobber med og jeg skaper samtidig en fagbasert relasjon.

1.8 En god følelse

En gang i blandt så opplevde jeg at jeg virkelig nådde igjennom til elever og klarte å formidle en tilbakemelding som de selv opplevde som nyttig. Enten det var noe jeg så i en oppgave som fikk eleven til å se med et annet perspektiv eller at jeg fikk formidlet grunnleggende kunnskap som ville være nyttig for eleven å ha med seg videre. Det å nå igjennom oppleves som viktig og berikende for begge parter. «Støttende lærer er relatert til hvorvidt elevene opplever at læreren gir dem adekvat hjelp under læringsarbeidet og viser genuin interesse for den enkelte elevs læring.» (Bergem, 2018)

Min praksis historie handler om å nå igjennom til en elev og kunne dele kunnskap eleven ikke hadde fra før. Jeg kom bort til eleven som hadde på seg en hoodie som skjulte hodet og han spurte meg en spørsmål som jeg ikke kunne svare på. Jeg sa det kan jeg ikke, men jeg kan vise hva jeg gjør når det er noe jeg lurer på. Jeg kom på samme nivå som eleven. Neste skritt var å formidle min egen kunnskap slik at han fikk se hvordan jeg gikk frem for å finne svar. Han så hva jeg gjorde og lærte av prosessen. «God undervisning setter læreprosessen i gang, men det er elevenes egen innsats som fører til læring. Opplæringen må derfor gi elevene positive erfaringer som gir dem tro på seg selv og lyst til å gjøre en anstrengelse for å lære mer.» (Regjeringen, 1996)

Jeg snakket med eleven senere på dagen og han takket meg for kunnskap jeg hadde delt med han, og nevnte at dette er noe han også kunne bruke til andre oppgaver. Sylte nevner erfaringslæring som er et viktig læringsprinsipp i profesjonsrettet pedagogikk. Dette dreier seg om læring gjennom erfaring og refleksjon. (Sylte, 2021, s. 123) Eleven hadde to oppgaver som han hadde bestemt seg for å løse på identisk måte. Jeg hjalp han med den første ved å vise eleven hvordan å spole tilbake, spille på nytt og stoppe en Youtube video. Dette ga eleven en ny kunnskap han kunne begynne å bruke med en gang og selv begynne å erfare hvor nyttig dette ville være for han.

1.9 Alle har mulighet til å lære

I utdanningsforskning artikkelen av (Bjerga, 2018) så er det viktig at det er «En effektiv lærer har positive forventninger til alle elever, ikke bare til de hun/han tror har et bedre utgangspunkt enn andre.» For å ha et åpent sinn og gi noe mer støtte til de som trenger det så kan de elevene også lære faget bedre og få et bedre møte med faget og oppgaven som skal løses.

Jeg opplevde at det å gå rundt og virkelig se elevene og spesielt hjelpe de som var noe mer faglig svake, gjorde til at de som har noe mindre selvtillit og motivasjon ville kunne gradevis finne en bedre trygghet i sin læringsprosess. Jeg har virkelig lært en del å få være med litt på deres vei i modning som ungdom på vei til å bli voksne.

Litteraturliste

Bergem, O, K. (2018) Undervisningskvalitet i norsk skole: status, trender og utfordringer – Analyser basert på data fra PISA og TIMSS i perioden 2000–2015. Scandinavian University Press. https://www.scup.com/doi/10.18261/9788215030067-2018-10

Bjerga, E. (2018). Sammenhengen mellom læreratferd og elevers engasjement. FoU i praksis, 12(1) https://utdanningsforskning.no/kilderpersoner/forskningsressurser/fou-i-praksis/

Haaland, G. (2021). Vurdering i yrkesfag: helhetlig yrkeskompetanse. (2, utg.) Fagbokforlaget.

Hiim, H. & Hippe, E. (2022). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. (4, utg.)
Gyldendal.

Iglum Rønhovde, L. (2020) … og noen går det trill rundt for! Om den unge hjernen og pedagogisk praksis.
Gyldendal.

Imsen, G. (2020) Elevens Verden – Innføring i pedagogisk psykologi (6, utg.)
Universitetsforlaget

Isaksen, E., Taraldsen, E. & Vestheim, O. P. (2023). Kunnskap om og erfaring med livsmestring i skolen – muligheter og begrensninger. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, Vol. 17, No. 2. https://utdanningogpraksis.no/index.php/up/article/view/5185/8810

Moltubak, J. (2020). Gnistrende undervisning : håndbok i klasseledelse og undervisningsdesign (2, utg.).
Gyldendal.

Regjeringen. (1996) NOU 1996 : 22. Lærerutdanning. Mellom krav og ideal.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1996-22/id140669/?ch=6

Sylte, A. L. (2021) Profesjons-pedagogikk: Relevant læring i praksis (3, utg.)
Gyldendal.

Tilbakemelding fra PPU lærer.

Vurdering av oppgaven

Formelle kriterier:

Kommentar: Oppgaven er godt strukturert med en tydelig innholdsfortegnelse og korrekt format for litteraturlisten. Praksisfortellingen er inkludert som vedlegg, og referansene i teksten er korrekt formatert.

Belysning av læringsutbytte i tilknytning til praksisfortellingen:

Kommentar: Læringsutbyttet er godt belyst, med fokus på relasjonsbygging og tilrettelegging for trygg læring. Refleksjonene bygger på konkrete erfaringer fra praksis, og gir innsikt i hvordan relasjoner og trygghet kan støtte elevenes læringsprosess.

Sammenheng mellom erfaringer, refleksjon og teoriforståelse:

Kommentar: Det er en  sammenheng mellom praksiserfaringene og teoretiske begreper. Du reflekterer over hvordan omsorgsorientert pedagogikk, klasseledelse og individuell tilpasning kan anvendes for å fremme elevenes mestring og trivsel.

Refleksjoner i lys av relevant teori, forskning, styringsdokumenter og emneplanen:

Kommentar: Refleksjonene er godt støttet av relevant teori og forskning, med fokus på læringsstøtte, elevengasjement og livsmestring. Det er direkte koblinger til styringsdokumenter og pedagogiske prinsipper, noe som gir en solid bakgrunn for praktiske anvendelser.

Oppsummering:

Oppgaven gir god innsikt i hvordan relasjonsbygging og pedagogisk tilrettelegging kan påvirke læring og trivsel hos elever. Den kobler teori til praksis effektivt og fremhever viktigheten av å skape trygghet og støtte i læringsmiljøet.

Det som mangler er en oppsummerende del tilslutt som kunne dratt trådene sammen om ditt tema. Kanskje kunne du kuttet ned en eller to undertemaer slik at du kunne gått mer i dybden på noen færre og knyttet dette konkret mot praksis.

Det som har gjort meg usikker på om du kan bestå er at du bruker et dokument fra 1996 som ikke lengre er relevant – i tillegg kaller du det ”  Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring” . Det er forutsatt at du kjenner gjeldende styringsdokumenter så dette er litt alvorlig.

Du får godkjent nå, men det er viktig å gå igjennom dette før eksamen.